Det var så nære..

Gratulerer så mye med billett inn i semifinalen, Ann Sissel! Det var så vel fortjent!

Jeg kjente at da de løftet lokket på kaken, og jeg ser at det er en vannbakkels-kreasjon, så kunne jeg egentlig bare snudd ryggen, pakket sekken og reist hjem. Sist jeg prøvde meg på vannbakkels, og for såvidt min første prøvelse, så ble det tørre rundstykker og ikke fluffy og fine vannbakkels, så hvordan dette skulle gå var vanskelig å se der og da. 

Heldigvis klarte jeg å få vannbakkelsrøren til å forklistre seg, og da ble jeg svært imponert over meg selv! Og det kunne dommerene også se, for jeg strålte! Jeg fikk en følelse av at dette kan jeg klare! Men den gleden sluknet fort da jeg så hvor fine vannbakkels Ann Sissel og Veronika hadde laget. Så når vannbakkelsene mine tas ut av ovnen( litt tidlig fant jeg ut i ettertid) så synker selve bunnen sammen, og semifinalebilletten forsvinner ut i luften i samme slengen. Jeg hadde ikke tid til å sette inn et nytt brett, og jeg visste at dommerne ikke kom til å like rå vannbakkels. Ikke nok med det, men vannbakkelsen satt seg fast i bakepapiret mitt, og karamellen gikk opp i røyk.. Jeg tenkte et øyeblikk; Hvordan skal jeg klare å servere noe som helst?


Lurer på hva jeg tenkte her, hvert fall ikke det faktum at jeg hadde glemt sukker i vaniljekremen..haha

Mot slutten får jeg summet meg litt, og brukt det jeg har av kreativitet. Det var bare å lage ny karamell og forte seg å fylle vannbakkelsene med vaniljekremen jeg hadde laget først. Når jeg tenker over det i ettertid så burde jeg vel egentlig ha laget vannbakkelsen først, for hvem er det som klarer å glemme sukker(!) i vaniljekremen? Verste er at jeg ikke husker at jeg glemte det, så det forteller litt om hvor lite tilstede jeg var i starten.

Jeg fikk heldigvis satt sammen kaken, pyntet den så fort jeg kunne og servert i siste sekund, så resultatet fikk bare bli som det ble. Jeg gjorde alt jeg kunne, til tross for at hodet mitt ikke var helt på plass.

Nå i ettertid så angrer jeg så utrolig på at jeg ikke klarte å konsentrere meg bedre i starten av oppgaven, for jeg var så nær! Jeg klarte å starte uken med å vinne to gule forklær! Og på tredje oppgave ble dommerene meget imponert over hvor ambisiøs jeg er, men jeg har storkost meg på kjøkkenet, og håper dere har gjort det samme fra sofaen. 

– Mona

 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg