• 29.08.2015, 21:17

Når et forhold tar slutt


Er det noe jeg virkelig har lært det siste året, så er det å tro på meg selv og stå på egne ben. For de som har fulgt bloggen min eller kjenner meg, så var jeg tidligere i et forhold som varte i over to år. To hele år av mitt liv. Når man har vært i et forhold i så lang tid ( og for min del mitt første) så merker man ikke hvor avhengig man er blitt av den andre personen før det tar slutt-  og det er her jeg fikk en oppvekker.

En skulle tro kjærlighetssorg er helt forferdelig, og det er i grunn det...  men samtidig så er det utrolig lærerikt. Du må stå på dine egne ben, ta egne valg og fokusere på deg selv fremfor andre. Helt ærlig er jeg glad jeg fikk oppleve den følelsen, for jeg har vokst så utrolig mye på meg selv! En lærer utrolig mye i et forhold, både om forholdet er sunt for deg eller ikke. Jeg gikk selv i en liten felle, jeg ble mindre sosial. Jeg var med venner, men det ble veldig begrenset- ikke fordi jeg ikke fikk lov, men fordi jeg fokuserte for mye på forholdet og mindre på relasjonene rundt. På grunn av det har jeg mistet mye kontakt med nære venner. Jeg har fremdeles kontakt med svært mange av dem, men det er noen jeg nesten ikke ser lenger på grunn av hvordan jeg prioriterte. Heldigvis har jeg sett feilene mine, og føler selv at jeg har vokst veldig på det den siste tiden og blitt mer sosial. Dette har mange av mine venner også lagt merke til, og sier jeg har blitt en mer utadvent person, målbevisst, gladere og friere på livet. Det høres veldig metaforisk ut, men det er faktisk sant..

Er det noe jeg anbefaler andre som har endt et forhold, så er det å ikke bli sittende inne og føle at livet er over. Bli med venner, gjør ting du aldri har rukket eller prøvd før og ha det gøy. Møt nye folk og skap nye relasjoner. Ikke tenk for mye på hvordan du hadde det før eller hva du ikke har lenger, men fokuser på hva som kommer og hva du ønsker i fremtiden!



  • 24.07.2015, 22:45

Da var det gjort!


..Jeg har kjøpt meg ny bil!

For 4 år siden kjøpte jeg og bestefar min første bil. En rød og gammel, men søt mazda. Den gang kunne jeg ikke særlig om bil, og var derfor svært overlykkelig over å bare ha en med 4 hjul, ratt og ikke minst tak over hodet. Det var en positiv overgang fra scooter uansett. Mars 2012 fikk jeg førerkortet- Jeg og bilen skulle ut på kjøreturer sammen helt alene! Det var så stort!

innlegg fra dagen jeg fikk lappen her

Det var så stort å få lappen, og så stort å ha min egen bil! Høres ut som jeg snakker om et menneske! haha.. Jeg har så mange flotte minner med den bilen at det kjennes vemodig og si farvel med min kjære "store my"( ja, den fikk til og med et navn. Scooteren het "lille my", så bilen ble " store my") og det kapittelet, og gå videre til noe nyere. Det var tross alt min første bil! 

Vi har vært på mange fine turer sammen. Første "lange" tur var til sveastranda i Gjøvik( ikke så langt herfra) mai 2012 med Kari-Anne. Da suste vi avgårde i den lille røde bilen!




Senere den sommeren var jeg og Emilie på en spontan roadtrip til Halden og campet i bilen på havnen. Bilen ble rigget til soveplass, og vinduene ble dekket av pledd og det vi hadde rundt oss! Så koselig tur!





Den har også vært med til Sverige, Larvik, og ikke minst Aalborg i Danmark i høst! jeg og hu " gamlemor" på tur!

For et par dager siden fikk jeg høre fra mamma og bestefar om en nyere bil jeg kunne se på! Den har nesten ikke gått noe og er 11 år, faktisk 13 år nyere enn mazdaen. Den var kjempesøt, så det var nærmest kjærlighet ved første blikk. Så jeg bestemte på dagen at jeg ville kjøpe den, så dagen etter( i går)  var kontrakten skrevet og bilen min! Og fargen på den er rød. Så typisk meg å ha røde kjøretøy! Scooteren min var rød, første bilen var rød, og nå denne. Og ingen av dem var planlagt at måtte være røde. Det bare ble slik. 
Er den ikke søt?

En ting er sikkert: Passasjerer skal slippe å stå utenfor bilen og fryse mens jeg åpner opp èn og èn dør av gangen, og jeg skal ikke låse nøklene inni bilen i denne bilen som i den forrige! For nå har jeg sentrallås og til og med knapp på nøkkelen! haha. oppgradering. Det er stort..

 

  • 29.04.2013, 19:01

Savnet 29.04


I dag er det ni år siden pappa ble borte, ni år siden den lille jenta på 10 år mistet en av sine aller kjæreste. Uansett hvor mange år som går, så vil alltid savnet være der. Sorgen forsvinner sakte men sikkert, men savnet og de gode minnene vil aldri forsvinne!


Selv om jeg skulle ønske pappa kunne vært her og sett hvor store barna hans har blitt, kommet med gode ord, beskyttet oss, en dag fulgt meg opp alteret på brylluppsdagen min, og sett hans fremtidige barnebarn, så vet jeg at han følger med på oss fra himmelen. Og jeg vet at en dag vil jeg kunne møte både pappa og bestemor igjen.  

  • 19.03.2013, 21:53

Hvem er jeg?


 

Mitt navn er Mona- min blogg er bokstavelig talt oppkalt etter mitt navn. Jeg er ei jente på 23 år som kommer noen kilometer fra Hamar, men vi kan vel si Hamar siden det er der jeg ble født og bodde mine seks første år! De som kjenner meg vil nok beskrive meg som ei blid, omsorgsfull og familieorientert jente,  alltid sent ute og perfeksjonist på det jeg driver med..

En av tingene jeg gjør på fritiden ( utenom å jobbe) er å ri, og jeg har alltid hatt en barndomsdrøm om å eie min egen hest en gang i fremtiden. Jeg har også en stor interesse for interiør og baking. En drøm er å åpne mitt eget konditori, men det blir vel bare med drømmen? 

I 2017 startet jeg opp mitt 5 år lange studieløp for å bli grunnskolelærer for 1-7 trinn. Så dette blir noen spennende år. I tillegg har jeg en hemmelighet jeg skal fortelle om senere. 

Bildene er tatt med canon eos 550d om ikke annet er nevnt( eller iphone 5s)

  • 13.03.2013, 20:47

Snart 1 år siden allerede!


Har bursdag om litt over to uker, og det jeg begynte å tenke på nettopp er at herregud, jeg har hatt lappen i snart et år allerede! Husker så godt denne tiden for et år siden, de siste ukene før jeg tok lappen, og jeg var kjempenervøs, spent og klar for å bli ferdig med førerkortet. Ekstra press å ta lappen på dagen. Enten stryker du og bursdagen blir dermed litt ødelagt, eller du består og dagen blir ti ganger så ubeskrivelig bra! Som jeg har sagt tidligere er bursdager store dager for meg, dagen min skal være min dag. Det er jeg som fyller år, og på denne dagen for flere år siden kom jeg til verden. Og det er jo verdt å feire? Gravde i arkivet til tiden før lappen og dagen jeg fylte atten, og fant disse bildene. Kan si gleden utstråles. En stor dag for min del som kommer til å huskes. I tillegg vil jeg bli minnet på denne dagen når jeg ser på førerkortet, 30.03.12. 



Har du førerkort?

- Mona

  • 30.11.2012, 14:33

Ønskeliste 2012



Selvsagt regner jeg med at jeg ikke får så dyre ting som macbook, men er jo lov å ønske seg fordet, eller hva?

  • 06.11.2012, 22:34

Tanker og følelser


Fant igjen dette utkastet som jeg skrev for et år siden. Klarte endelig å skrive det ferdig i dag. Det har tatt sin tid, men føler det passer perfekt å legge det ut nå. 

Etter at pappa døde for åtte år siden så mistet jeg min store støttespiller. Jeg ble usikker på meg selv og verden rundt meg. Ble mer stille, sinnet mitt kunne bygge seg opp raskt, og jeg kunne ikke være en eneste dag uten familien. Jeg var så avhengig av å se familien hver dag, og vite at de hadde det bra. Jeg sov på rommet til mamma et helt år etter det som skjedde med pappa. Jeg turte ikke å sove for meg selv på det forlatte og stille rommet mitt. Tenk om mamma plutselig ble borte når jeg ikke var der. Jeg fikk hjemmelengsel hver gang jeg var borte, og foretrakk derfor å være hjemme.  Bedre ble det ikke da bestemor, for to år siden gikk bort. Min mor nummer to. Forbilde og støttespiller. Revet bort fra meg. Livet mitt satte seg på vent.



Jeg er den personen som bryr seg om andre. Jeg vil at vennene mine skal føle at de har en der som de vet at lytter til dem når de prater om sine tanker, gleder og problemer. Jeg liker å hjelpe folk og få de til å føle seg bedre. Det er først når jeg er alene, at tankene surrer rundt i hodet. Hva med meg selv? Mitt liv? Mine tanker? Alt kaoset som setter seg i hodet mitt, og alt det jeg tenker.Jeg tenker utrolig mye over ting. Nesten litt for mye i blant. Og alle disse tankene må jo ut en eller annen gang. Det er ikke bra for å et menneske å holde alle tankene sine for seg selv.

 

  • 13.09.2012, 22:29

Happyface


Ville bare si at jeg har det veldig bra for tiden. Det går bra på skolen, jobben, med vennene og ellers i hverdagen min. Er det rart jeg smiler da?

Har du det bra for tiden?

- Mona

  • 04.08.2012, 00:25

De små tingene i livet som gjør deg og de rundt deg glade


I en stund nå, har jeg levd i en såkalt boble. Jeg har jobbet, ganske ofte, og ting har gått i rutiner. Tiden bare flyr i fra deg, og det er i slike tilfeller man glemmer å sette pris på de små tingene som skjer i hverdagen. Jeg fikk en liten oppvekker her om dagen, på tirsdag etter jobb. Jeg hadde jobbet ti timer og var greit utslitt og klar for å komme meg hjem til senga, da det viser seg at det er storebror som kommer å plukker meg opp på jobb. Vi måtte dra rett til sykehuset. Lillebror hadde havnet på akutten og blitt lagt inn. Det suste så mange tanker gjennom hodet mitt der og da. Jeg var så sliten, så jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Når vi kom frem og møtte mamma og lillebror, ble alt med en gang bedre. Det vi trodde var kjempealvorlig, var heldigvis ikke så alvorlig som vi trodde. Lillebror måtte operere for å fjerne en kul, men det var ingen farlig kul, og bra var det! Det er i slike overraskende tilfeller man tenker over ting man har utsatt og enda ikke har gjort med de man er glad i.

 

Når vi møtte han igjen på overvåkninga, var det første han spurt om " Mona, kan vi snart dra å bade i ankerskogen?" Jeg sa bare" Jaa, så fort du har blitt frisk igjen! "  I blant glemmer jeg å sette pris på og bruke litt tid med lillebror( storebror også forsåvidt). Det blir liksom helt glemt. Lillebror har sine greier, mens jeg har mine. Alt går i rutiner, så får sjeldent noe tid med han, søster og bror-tid.   Det er ikke alltid man har tid til slikt, men det handler om å sette pris på de små tingene i livet som gjør deg og de rundt deg glade, og bruke den tiden du har med dem. Jeg var faktisk nettopp nede hos lillebror og inviterte han med på kino, rett og slett fordi jeg vil tilbringe litt tid med han når jeg nå faktisk har tid. Ved å se det store smilet hans når jeg spurte, gleder hjertet mitt og gjør alt så mye bedre med en gang.


Ubeskrivelig glad i deg, lillebror!   

- Mona

  • 15.03.2012, 16:51

Er du som meg?


Er du den type person som foretrekker å heller se en komedie enn en skummel skrekkfilm? Gjemmer du deg bak puta slik som meg når vennene dine absolutt skal se en skummel film? Ja, da er du lik meg. Jeg liker ikke skrekkfilmer i det hele tatt. Jeg får helt fnatt om vennene mine vil se en skrekkfilm på en jentekveld. Det ender som regel med at jeg sitter under et pledd med en pute jeg kan skjule meg med om det dukker opp noe skremmende på skjermen. Jeg ser sikkert veldig sjarmerende ut med et øye stikkende frem mellom en sprekk i pleddet!

har ikke noe bilde av meg bak en pute, haha

Jeg ser derfor sjeldent skrekkfilmer, og foretrekker derfor komedier, spesielt tenåringskomedier. Er det ikke såå mye bedre å kose seg i sofaen med potetgull og brus og le seg gjennom en morsom film, enn å skvette hvert femte minutt og ikke tørre å gå på do etterpå i skrekk for å møte et skummelt vesen i speilet? Skal innrømme at jeg i blant får et lite kick når jeg ser skumle filmer, rett og slett fordi jeg skvetter- men fremdeles er komedier aller best syns jeg!



Hva slags type film liker du best?

- Mona

  • 29.02.2012, 20:34

Neste skoleår!


I morgen er siste frist for å søke plass på videregående skole eller lærling. Jeg har planer om å gå påbygg, rett og slett fordi jeg ikke tror jeg vil orke å arbeide i to år som lærling. Liker bedre å være på skolen enn å gå ut i jobb. Ettersom flere av lærerne på skolen min er så negative til påbygg etter hva jeg har sett og hørt av de så har jeg valgt å søke påbygg på en annen skole, nemlig jønsberg. Jeg begynner også å gå litt lei skolen min, og ser frem til et nytt sted med nytt miljø og nye mennesker! Har også hørt mye godt om påbygg og miljøet der borte, så ser frem til et hardt men bra skoleår.( håper jo at jeg kommer inn.)



Skal du søke vgs eller lærling til neste år eller er du ferdig med skole eller ikke har kommet til vgs enda?

- Mona

  • 15.01.2012, 19:54

Sometimes


Sometimes you have to be your own hero

- that's all I have to say. 



  • 30.12.2011, 23:59

Mye bra har skjedd i mitt 2011


Jeg klarte å grave meg ut av usikkerhet og ble mer utadvent. Jeg ble mer selvsikker og trygg på meg selv. Dette gjorde at jeg klarte å slippe meg litt mer løs, og ikke lenger var så veldig avhengig av de trygge og gamle omstendighetene.(?)



Jeg skaffet meg jobb! Dette er vel det største høydepunktet. Mona skaffet seg ordentlig jobb liksom. Javel, så var det ikke jeg som løp rundt å leverte søknader. Jobben kom heller til meg, men jeg måtte jo vise mine ferdigheter for å bli godkjent. Selv om jeg til tider( ofte) har mildt sagt rævva innstilling før jeg drar på jobb, så er jeg glad for at jeg har en jobb. Miljøet på jobben er av de beste, og jeg stortrives.

Jeg dro på weekend hos Maria i Drammen og bursdagen hennes i februar. Stress med å bytte fra tog til buss, og buss til tog. Mamma hadde ikke troen på at jeg ville komme frem. Hun trodde jeg var dum nok til å rote meg bort og evt. ta feil buss/ tog. Takk Mamma!! Hadde hvertfall en herlig helg med verdenssøtestevenn!

Jeg ble kjent med Abby fra USA. Verdens gladeste menneske. Åh, savner de geniale Hvamfestene! Hun er vill. Oog takket være henne har jeg faktisk gått opp en karakter i Engelsk. Love you, Abby!

 Kreta 2011. Trenger ikke si noe annet enn fantastisk herlig



Startet og nesten fullførte billappen.
 ( kjøpte meg også en grei startbil) Alt ble i boks på ca 2-3 måneder. Kun oppkjøringa i mars igjen. Stolt av meg selv der! 



Masse annet bra som har skjedd i mitt 2011, så dette var bare en liten del. 


og et bilde av bestevenn tilslutt!

- Mona

  • 01.12.2011, 12:01

Finn lykken i deg selv


Vi må være fornøyde med oss selv og tenke at vi ikke trenger noen til å bekrefte det hver dag. Hvorfor gjør vi oss selv sårbare ovenfor andre for å bli elsket når vi vet at det vil slå oss tilbake en eller annen dag og gi oss et knust hjerte? Jeg mener at ingen gutt er verdt tårer og våkne netter, og ingen jenter der ute fortjener å kjempe for de som ikke fortjener oss.

Vi bør alle ta et skritt tilbake i blant, se oss i speilet og tenke over hva vi driver med. Avslutte det som ikke er bra for oss, og fokusere på ting som er bra. Slutte å lete etter lykken i andre personer, men finne lykken i oss selv først.



 Vi lar oss alt for lett forføre av de som ikke fortjener oss, og ender opp med ødelagt hjerte. Vi er nødt til å se på oss selv, tenke hva som er best for oss, og ikke la oss knekke av personer som vil gjøre oss vondt. Flere har antageligvis opplevd en gutt som har virket fantastisk, og har gitt oss følelsen av lykke, men som har latt oss sitte igjen med frustrasjon og tårer. Vi fortjener en som kan behandle oss riktig, som får oss til å slutte å drømme om det vi en gang hadde. For det er først når vi finner en som virkelig er verdt det, at vi kan føle ekte lykke i andre.


( litt av norsktentamen min)

Hva mener du?

- Mona


  • 13.11.2011, 20:36

Det er farsdag i dag


Har jobbet hele dagen i dag, men satt av litt tid til farsdagen. Kjøpte en fin rosebukett som jeg la på graven til pappa, og tente et par lys. Gratulerer med farsdageen


Kjenner at jeg savner verdensbestepappaenmin! 

- Mona

  • 07.11.2011, 18:34

Jeg, tenåringsmor?


Hadde verdens rareste drøm i natt!! Ble så påvirket av drømmen at jeg tenkte på den i flere timer etter at jeg hadde våknet. Den var så detaljert og virkelig at jeg nærmest ble skremt.. Jeg drømte om at jeg ble tenåringsmor til ei utrolig nydelig datter. Vi var hos bestemor og bestefar, og jeg bar henne på armen mens jeg så på hennes søte, myke ansikt og hennes klare og blå øyne.


(meg og storebror)

Utrolig nok var det så mange problemstillinger i løpet av tiden i drømmen. Hvordan skulle jeg klare å ha nok penger til både meg selv og barnet i fremtiden? Barnet var liksom en hemmelighet helt til hun ble født, så hvordan skulle jeg forklare venner og nære om henne? Hva skulle jeg gjøre videre med livet nå som jeg hadde et barn jeg måtte gi omsorg til i tillegg til mitt eget liv?

Det var så mange urolige tanker at jeg ble rimelig lettet da jeg stod opp i morges og fant ut at dette bare var en drøm! Tror drømmen ble en smule påvirket av " mitt hemmelige tenåringsliv" som jeg så på her om dagen. Serien handler tross alt om tenåringer, tenåringsmødre osv.. 


(the secret life of the american teenager/ mitt hemmelige tenåringsliv)

Etter å ha hatt denne drømmen begynte jeg å tenke på det å få barn. Tenk den følelsen av å bære ditt eget barn. Ditt barn som tilhører deg! Må være en utrolig følelse som ikke kan beskrives. En dag skal jeg òg bli en lykkelig mor. Men det skal bli en god god stund til. Jeg har ikke planer om å bli tenåringsmor. Det er sikkert kjempefint og koselig, men jeg har bare ikke lyst til det. Det blir feil for meg. Jeg har så mye jeg skal gjøre og vil oppleve før den tid. Man er bare ungdom en gang, og det kan være synd om den tiden går fra deg.



Har du noen gang hatt en utrolig rar drøm? 

- Mona

  • 30.10.2011, 18:34

Hva skal jeg bli?


Jeg kunne ønske jeg hadde hatt en plan. Jeg hadde det en gang, men holdt meg ikke til den. Jeg ville bli kokk( eller baker av noe slag), og startet bakekarriera som ni-åring. Ellers så ville jeg bli dyrlege og redde alle dyrene på jorden. Men i og med at avlivning er innenfor dyrlegeyrket, så gikk det i vasken.  



Jeg tror jeg alltid har hatt en plan, en usynlig plan som
 gikk ut på å ikke bli stor nok til å måtte ta det valget! .. Men her sitter jeg da. Og verden ligger foran meg. Jeg må bare finne ut hva denne store verden trenger meg til.


Mange av vennene mine følger i sine foreldres fotspor, og lykkes i det.  Og det hadde vært en idé hadde det ikke vært for at både moren og faren min arbeidet på posten før ( hvor jeg altså ikke har så veldig lyst til å jobbe), men mamma sluttet i en alder av 30 og ble hjemmeværende med lillebror. Kunne jo gått i bestemors fotspor å arbeide på lindex. Poenget der er å få solgt klær til kundene,  men jeg hadde vel antageligvis sittet igjen med halve klesbutikken i klesskapet. Skapet som i tillegg hadde blitt tre ganger så ødelagt enn det er fra før. 


Den fødte jenta på catwalk. ( i midten)

Nei, jeg vet faktisk ikke hva jeg skal bli når jeg blir " stor". Tror det blir noe innen design. Er nødt til å finne det ut snart, for har ikke all verdens tid om jeg ønsker å finne det ut mens jeg enda går på videregående.. Påbygg blir det hvertfall neste år, om det så blir på Storhamar eller Jønsberg vgs. 




Vet du hva du skal utdanne deg som?

- Mona

  • 20.10.2011, 21:58

Attraktivt ved en gutt


Vi har alle et eller annet vi syns er attraktivt ved det motsatte kjønn. Jeg personlig liker sporty gutter(  ikke totalt treningsnarkomaner.). Gutter som spiller og liker fotball er plusspluss! Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid likt fotballgutter. Jeg tror det kommer av at jeg er oppvokst med fotball. Jeg har spilt fotball selv, og har fotballgale folk i slekta. For ikke å glemme, sporty gutter har ofte ganske fine kropper! Skal ikke si at utseende er det viktigste, men det spiller jo en stor rolle. Jeg liker gutter som ser bra ut, i tillegg til å ha god personlighet. Jeg ville ikke drevet med en gutt jeg ikke var fysisk tiltrukket av. Men jaa, personlighet er viktigst!  Dette er da en av mange ting jeg syns er attraktivt ved en gutt.

Hva syns du er attraktivt ved det motsatte kjønn?

- Mona

  • 17.10.2011, 21:41

HUSKER DEN GANGEN..



..jeg var høyere enn deg, Kari-Anne. Nå er jeg lav..



.. jeg gikk på fotball. Finner du meg i gjengen?


..vi nærmest oppførte oss som søsken, Kristin.


.. jeg drakk iste nærmest hver dag. Og spesielt denne dagen da over halve klassa hadde svineinfluensa.


..vi stod fremst i køen på norskespremieren av New moon. Såå stort altså...


.. jeg vant over de andre i vennegjengen i bowling.. Noen som utfordrer meg?..


.. jeg og pappa tok denne bølgegreia i bø i sommerland. Jeg var såå sykt nervøs, men pappa klarte faktisk å overtale meg til å bli med, og det er jeg glad for!


.. Abby bodde i Norge, og tegnet denne på beinet mitt siste kvelden før hun dro..


.. jeg var helt besatt av Roy. iluiluuuuliksooom.. jaa? heh. Glad i han fremdeles da. 



JEG BLE FØDT. Eller husker faktisk ikke den tiden.. Egentlig litt rart at man ikke husker de første årene man levde..hm

 

Har du mange gamle bilder og minner?

- Mona

  • 10.10.2011, 09:56

Kroppen min!


Vi har vel alle noe vi ikke liker ved oss selv. Kanskje andre har kommentert hvordan du ser ut, hvordan kroppen din er bygd. Helt fra jeg var rundt fem år, har jeg hatt en ganske "spinkel"  kropp, og dette har jeg fått kommentarer på.

Jeg har fått slengt til meg at jeg er så tynn, har så rare bein, tynne armer,spørsmål om jeg har spiseforstyrrelser( faktisk) etc. Kommentarer som innerst inne faktisk sårer. Selv om personene som har sagt det ikke mente det slemt, så får man et lite slag i fjeset av å høre det. Jeg vet at jeg har tynne armer, bein, at magen min ikke er supertynn i forhold til resten av kroppen, at jeg ikke eier "perfekt" rumpe og at jeg ikke har særlig store pupper.

men det er desverre bare slik jeg er, og dette er faktisk noe som ingen andre har noe med. Hvordan jeg ser ut og vil se ut er vel opp til meg selv? Jeg kan også avkrefte at jeg har spiseforstyrrelser. Jeg spiser som bare det, kaster det ikke opp og sulter heller ikke ihjel. 



Jeg får også høre " Jammen, du er jo så tynn", " du har ingen ting å klage over". Som jeg nevnte først, vi har alle noe vi ikke liker ved oss selv. Jeg er litt perfeksjonist, og dette også på utseendet mitt. Jeg ser de små tingene som er det siste folk tenker på når de ser på meg. Men når alt kommer til alt er jeg stolt over kroppen min. Jeg ville ikke byttet den ut for alt i verden, ikke engang til en " perfekt" modell/ kjendiskropp.(okeida, kanskje for en dag eller to men ikke lengre enn det)

Jeg syns også at du der ute skal være fornøyd med kroppen din! Ingen er perfekte, ikke engang kjendiser. Vær fornøyd med deg selv, og ikke la deg påvirke av andres meninger og tanker om deg. Det er din kropp!



 - Mona

Mona BL

21 år Hamar

Search

Bloggdesign

hits